KI er en fristelse som er umulig å motstå. Våre barn er hardest rammet.

Publisert i Nordlys den 2.1 2024.

Noen er redde for at roboter begynner å tenke som mennesker. Jeg er redd for at mennesker begynner å tenke som roboter.  

Den kunstige intelligensen ChatGPT kan produsere en unik tekst om andre verdenskrig på to sekunder. Hvorfor ikke bare la den gjøre arbeidet?

Det ligger i menneskets natur å ta snarveier. Vi er disponert for å gjøre ting enklest mulig, for å spare energi. 

Chatbots og kunstig intelligens har gitt menneskeheten en nærmest ufattelig mulighet for å ta snarveier på en rekke punkter.  

Og hvorfor ikke bare hoppe over gjerdet der det er lavest? Er det noe spesielt bra med å hoppe over et høyt gjerde?  

Kanskje ikke, men dersom målet ditt er å trene høydehopp, eller holde deg i fysisk form, er det best å utfordre deg selv. Å ta snarveier kan være bra og nyttig, men ikke dersom det hindrer oss i å lære viktige ting, slik som å lese en krevende tekst, skrive godt og strukturert, eller forstå komplekse samfunnsforhold.  

Læring handler ikke primært om produktet, for eksempel en tekst om 2. verdenskrig, men om prosessen som fører til økt forståelse.  

God læring fører til mer enn opphoping av faktakunnskap. God læring kultiverer evnen til kritisk og selvstendig tenkning. Den setter oss i stand til å se store linjer og sammenhenger, fortolke og analysere, vurdere verdien av det vi vet, og inngå i en sivilisert dialog når det oppstår uenighet og tvil.  

Dette kaller vi også dannelse.  

Men dannelse krever en innsats. Den tyske filosofen G.W.F. Hegel snakket om “begrepets anstrengelse” og siktet med dette til smerten, alvoret og tålmodigheten som kreves av den som vil tenke, og forstå, i dybden. 

ChatGPT lar deg slippe alt dette.  

Det virker ikke som om vår tids teknologioptimister har forstått situasjonens alvor. Det handler ikke bare om å “bruke de nye verktøyene riktig”. 

Det handler om at muligheten til å hoppe over der gjerdet er lavest er så tilgjengelig, og så allestedsnærværende, at fristelsen nærmest er umulig å motstå.  

Våre barn og ungdommer er hardest rammet. De lever allerede i en digitalisert verden der teknologiske distraksjoner er en del av hverdagen og skolehverdagen. 

Når stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet, så er konsekvensene svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse. Altså det kognisjonsforskeren Daniel Kahneman kaller “langsom tenkning”.  

Norske barn ligger på verdenstoppen i skjermtid med 3 timer og 39 minutter per dag, men skårer dårlig på grunnleggende ferdigheter i matte, lesing og skriving. 

Sjekk bare den seneste PISA-rapport.  

Som underviser kan man redusere studenters mulighet for å bruke ChatGPT på forskjellige måter, eller man kan tilrettelegge undervisningen slik at kunstig intelligens ikke gir svaret, men hjelper med å stille gode spørsmål. 

Etter mitt syn er dette likevel bare lapping. For det første er det et spørsmål om tid før roboter kan sitere originallitteratur og henvise korrekt.  

For det andre er det ingen tvil om at robottekster utgjør en stor utfordring for utdannelsessystemet vårt. 

Norsklærer i videregående skole, Katja Benneche Osvold, beskrev nylig i Aftenposten hvordan slike tekster krever store ressurser fra den enkelte lærer som må bruke tid på å oppdage dem og krangle med studenter om bevis som ikke finnes. 

Samtidig handler dette om mer enn begrensede muligheter for å lære seg norsk og matte. 

En opplyst offentlighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. En annen tysk filosof, Immanuel Kant, definerte opplysning som “menneskets uttreden av sin selvforskyldte umyndighet”. Vi har ifølge Kant latt oss umyndiggjøre ved å la andre tenke for oss, slik som religiøse autoriteter og kulturelle tradisjoner. Men nå må vi ha mot til å tenke selv, skrev han i 1784.  

Det har siden vært en viktig idé i oppbyggingen av vårt demokratiprosjekt.

Dersom vi i dag lar ChatGPT tenke og skrive for oss, hva skjer da med opplysningsprosjektet og den demokratiske offentligheten? 

For 10 år siden kunne du være sikker på at et debattinnlegg som det du leser nå, var skrevet av et menneske. Mennesker kan holdes ansvarlig dersom de lyver eller fordreier sannheten, men ikke chatbots.  

I dag kan du ikke være helt sikker. 

Snart kan vi heller ikke være sikre på at videoene vi ser på YouTube av amerikanske presidenter, eller av talspersoner for Hamas, Israel, Ukraina eller Russland, er ekte.  

Dette truer kvaliteten på den demokratiske samtalen, begrenser våre muligheter til å slå tilbake mot desinformasjon og propaganda, og reduserer evnen til å treffe faktabaserte politiske beslutninger.  

Etter mitt syn er det ingen vei utenom strengere regulering, både i skolen og når det kommer til å begrense selve teknologiene. 

Det er ikke lov å teste nye medisiner på hele befolkningen uten god kunnskap om konsekvensene. Hvorfor skal det være lov å teste kunstig intelligens på levende mennesker, slik det gjøres i dag?