Utopi og Praxis

Trumps ambisjoner om Grønland handler om mer enn bare sikkerhetsinteresser. Det dreier seg også om en drøm om et fristed der kapitalismen kan utfolde seg fritt, uten statlige reguleringer. Det er en visjon for milliardærer med fantasier om en ny verden der teknologi og innovasjon ikke begrenses av demokrati og miljøhensyn. 

 

En av dem som satt rett bak Trump under innsettelsen var Peter Thiel. Thiel grunnla PayPal sammen med Ken Howery, mannen Trump nylig utnevnte til ambassadør i Danmark. Thiel har donert store summer til Trumps valgkamp, både i 2016 og 2024, men kanskje like interessant er støtten hans til nettverket Praxis, hvis grunnlegger, Dryden Brown, personlig reiste til Grønland i november 2024 i et forsøk på å "kjøpe øya".  

 

Praxis er et slags cyberfellesskap som har samlet inn millioner av dollars gjennom rike donorer som Thiel . Målet er å etablere en fysisk "nettverksby" for "de rette folkene" – en «post-stat» basert på "vestlige skjønnhetsidealer" og uavhengig av "dumme reguleringer". På lenger sikt er målet at hele verden skal  bestå av slike byer slik at individer og bedrifter fritt kan velge hvor de vil oppholde seg – og betale skatt – til enhver tid.  

 

En Praxis-by vil ikke bare tiltrekke tech-nerder, risikovillige kapitalister og eventyrere, men også "hot girls", ifølge en av deres programerklæringer.

 

At Grønland er et demokratisk selvstyre innenfor Riksfellesskapet med Danmark, ser Brown ikke som et hinder. Hans løsning er å erstatte Danmarks overføringer til Grønland med større summer fra private selskaper som utvinner øyas mineralressurser. Grønlenderne blir rikere, og alle blir lykkelige! 

 

Bærekraft og naturhensyn er ikke en del av denne planen. Da er det beleilig å ha Trump i ryggen, som aktivt jobber for å deregulere utvinning av naturressurser, inkludert olje og gass, som Grønland sannsynligvis har mye av – selv om det er vanskelig å utvinne. Heldigvis smelter isen, noe som gjør det enklere. 

 

Etter møter med lokale politikere, litt svømming i ishavet og et par gjennomførte halvmaraton, skrev Brown på X (tidligere Twitter) at "Grønland ikke ønsker å bli kjøpt". Men han oppga ikke drømmen. Etter at Trump utnevnte Howery til ambassadør i Danmark, skrev Praxis-nettverkets X-konto: "According to plan." Hadde det ikke vært for at alt ble sagt åpent, kunne det nesten virket som en konspirasjon. 

 

Den politiske filosofien som både Thiel og Browen tilslutter seg kalles libertarianisme. Libertarianere er opptatt av individets rett til å bestemme over seg selv og sin eiendom. At noen eier mye, mens andre ingenting eier, betyr ikke at de rike skylder noe til de fattige. 

 

Den mest kjente libertarianske politiske filosofen, Robert Nozick, hevdet i Anarchy, State, and Utopia (1974) at enhver skattelegging utover basale funksjoner som politi, rettsvesen og forsvar bør defineres som slaveri. Når staten tvinger noen til å betale skatt til formål som ikke er strengt nødvendige for deres eksistens, er det i realiteten tvangsarbeid. Også om man heter Elon Musk og er verdens rikeste mann. 

 

I sitt essay The Education of a Libertarian (2009) skriver Thiel at han har mistet troen på at frihet og demokrati er forenlige. Demokrati er for massene, det "tankeløse folket", og legger begrensninger på kreative individer og teknologisk utvikling. Ellers klager han over at kvinner fikk stemmerett (!). 

 

Thiels fantasier om et frirom fra stat, reguleringer og det dumme "demos" (folket) gjenspeiles i drømmen om Grønland, slik den presenteres av Dryden Brown og hans praxis-nettverk. 

Det er fristende å avvise dette som tull, men ideene bak spiller en stadig større rolle i amerikansk politikk og støttes av mektige investorer og høyreradikale krefter, både i og utenfor USA. 

 

Selv om Brown neppe får etablert en høyteknologisk, atomdrevet by på Grønland med det første, kan ideologien han fremmer gjøre stor skade på naturressurser, internasjonal lov og geopolitisk stabilitet. I tillegg reduserer den Grønlenderne til brikker i et økonomisk, ideologisk og storpolitisk spill. 

 

Peter Thiel og hans rike venner vil ha avkastning på investeringene sine i Trumps kampanje. Kanskje i form av et libertariansk utopia på Grønland? Den som trodde at Trump ville sette en stopper for pengeinteresser og oligarker i amerikansk politikk, tok i alle fall feil. 

Publisert i Klassekampen den 14.2 2025

Mangfold under angrep

Hvor ulikt kan man behandle folk før det slår over i urettferdig forskjellsbehandling? 

Det er ingenting som tyder på at flysikkerheten i USA er truet av såkalte “mangfoldsansettelser”, slik Trump påstår. Men den kan bli det av nedskjæringer og avregulering i offentlig sektor, herunder i flytrafikken. 

I velkjent stil benyttet Trump den tragiske flyulykken i Washington  til å rette et kraftig angrep mot DEI, en forkortelse for Diversity, Equity and Inclusion. DEI-programmer er på retur i USA, men har vært brukt i offentlige ansettelsesprosedyrer, også i det amerikanske luftfarttilsynet, FAA, for å inkludere underrepresenterte grupper, herunder svarte, kvinner og mennesker med funksjonshemninger.  

De etterlatte til den unge, men dekorerte og erfarne, kvinnelige helikopterpiloten, må nå leve med mistenkeliggjøringer på nettet, nørret opp av presidenten: Ble hun kanskje ansatt fremfor en mer kompetent mann?

Filosofien bak DEI hviler på en riktig innsikt, nemlig at formell sjanselikhet (“equality”) ikke er nok til å skape reell sjanselikhet (“equity”). Per og Mohammed søker lærlingplass som elektriker og er like kvalifiserte, men Mohammed kommer hele tiden bakerst i køen på grunn av navnet sitt. De er formelt sett likestilt, men ikke reelt. 

For å skape reell sjanselikhet er det noen ganger nødvendig å behandle mennesker ulikt. Noen trenger ekstra skolehjelp, andre en rullestol. Dersom to kandidater er like kvalifiserte til en jobb i et mannsdominert miljø, kan det være grunn til å ansette den kvinnelige kandidaten. Det kalles moderat kjønnskvotering.  

Men, hvor ulikt kan man behandle folk før det slår over i urettferdig forskjellsbehandling? Har Trump rett når han sier at FAA driver med radikal kvotering, det vil at diversitet prioriteres foran kompetanse? 

Det ser faktisk ut til at Trump har et poeng når han kritiserer DEI-programmet i FAA som ble etablert under Obama før Trumps første overtakelse i 2016. For å få inn flere minoriteter gikk man over til å bruke et biografisk spørreskjema og la mindre vekt på ferdigheter og utdanning.

Denne fremgangsmåten har fått kritikk også av Trump-kritiske og venstreorienterte medier fordi den var ugjennomsiktig og brukte et poengsystem der folk med relevant erfaring og kompetanse kunne bli frasortert.

Den pågående rettssaken mot FAA, Buttideig vs. Brigida, tar utgangspunkt i en anklage om at over 1000 søkere ble utsatt for “omvendt diskriminering” i denne perioden. 

Uansett hva som er fakta i denne saken viser den at det går an å ha en rasjonell debatt om fordeler og ulemper med DEI og kvotering generelt. Likhet er et notorisk vanskelig ideal som fører til dype filosofiske spørsmål og byr på en rekke praktiske utfordringer. 

Trumps anklager mot DEI i den aktuelle saken er imidlertid useriøse og potensielt farlige. For det første visste han  ingenting om ulykkens årsak og de impliserte partene så tidlig. En statsmann hadde uttrykt mer sympati med ofrene og de etterlatte, og ventet på en uavhengig undersøkelse. 

For det andre har det ikke vært en eneste nasjonal flyulykke i USA de siste tiårene, tross DEI-programmer og tusenvis av flyavganger hver dag. 

For det tredje understreker FAA at alle som ansettes er underlagt de samme strenge krav til utdanning og egnethet. Det er ingen som ansettes fordi de tilhører en minoritet. Samtidig snakker man på Fox News om at den woke venstresiden prøver å få inn kortvokste mennesker med psykiske lidelser som piloter. 

Når Trump bruker ulykkene på hans vakt som anledning til å politisere, kan det avspore undersøkelsen av de reelle årsakene og gjøre en saklig vurdering mer vanskelig.

Om jeg var amerikaner ville jeg ikke blitt urolig over mangfold, men over Trumps avreguleringspolitikk og de effekter den vil ha over tid på det amerikanske samfunnet og dets institusjoner, herunder i flytrafikken. 

Noe av det første Trump gjorde etter innsettelsen var å oppløse den føderale Aviation Security Advisory Committee, som ble opprettet i 1988 for å gi råd om flysikkerhet. Han iverksatte også en føderal ansettelsesstopp for å redusere arbeidsstyrken. Selv om flygeledere var unntatt fra dette, førte det til usikkerhet blant FAA-ansatte. 

Trump-administrasjonen ga tusenvis av FAA-ansatte tilbud om fratredelse med åtte måneders lønn. Om de ikke tar imot, risikerer de oppsigelse uten lønn. Så trakk man plutselig tilbudet tilbake for flygeledere som det er permanent mangel på.  

At det er mangel på flygeledere er ikke Trumps skyld, men ingenting tyder på at han har tenkt å gjøre annet enn å spare og avregulere den offentlige flytrafikken. Han utviser en foruroligende mangel på forståelser for tradisjoner og institusjoner som er lette å knuse, men vanskelige å etablere. 

Som Matthew Syed fra The Times skrev den 1.februar 2025: det er villigheten til å lære, ikke bebreide, som historisk sett har ført til ekstremt gode resultater i amerikansk flysikkerhet. Mon ikke det samme prinsippet gjelder for andre typer av sikkerhet som vi verdsetter?  

Publisert i Nordlys den 10.2 2025