Sharia-lov i New York?

Den amerikanske høyresiden overgår seg selv i islamofobisk retorikk etter at en muslim ligger godt an til å bli New Yorks neste ordfører. Men om det er noen som har noe tilfelles med reaksjonær islam, så er det republikanerne selv.

Flere profilerte republikanere og ytre høyre-figurer i USA har rettet grove anklager mot muslimske Zohran Mamdani etter at han overraskende vant det demokratiske primærvalget i New York og ble kandidat til posten som ordfører.

Noen hevder at Mamdani vil etablere et islamsk kalifat, andre sprer AI-genererte bilder av Frihetsgudinnen i burka. Mediepersonligheten Charlie Kirk trekker linjer til terrorangrepene 11. september 2011 og spår at dette er første steg på veien mot sharia-lov. Trump-allierte Laura Loomer skriver på X at Mamdani har forbindelser til Det muslimske brorskapet og bør etterforskes for terror-støtte. Det er sendt en formell henvendelse til Justisdepartementet med krav om at Mamdanis statsborgerskap oppheves slik at han kan deporteres, noe Trump-administrasjonen sier den vil undersøke.

Intet av dette har rot i virkeligheten, men reaksjonene utstiller dobbeltmoralen blant ledende figurer på amerikansk høyreside: Mange er ekstremt opptatt av jødehat, så opptatt at kritikk av Israels krigføring i Gaza noen ganger defineres som antisemittisme, samtidig som man selv fremmer hat og trusler mot muslimer – fordi de er muslimer.

Her er det relevant å hente frem begrepet ‘Islamofobi”’. Dette inkluderer ytringer som:

1 Femmer en rigid og negativ forestilling om hva Islam “er”, samt en antagelse om at alle muslimer handler i tråd med denne forestilling.

2 Har en åpenbart villedende og hatefull karakter, fremført med intensjon om å diskriminere og stigmatisere muslimer.

3 Hevder at muslimer i kraft av sin religiøse tro ikke har krav på samme rettigheter som andre.

Mange er skeptiske til begrepet ‘islamofobi’ fordi det angivelig rammer så bredt at det stempler enhver kritikk av Islam, muslimer eller islamistisk politikk som «syk» eller irrasjonell. Det er feil. Å kritisere homofobiske eller kvinnefiendtlige fortolkninger av islam er ikke islamofobi. Å kritisere de barbariske blasfemilover i Pakistan, eller tortur og fengsling av apostater i Saudi-Arabia, legitimert av islamsk teologi, er heller ikke islamofobi.

Islamofobi er å benekte at det finnes ulike måter å fortolke og praktisere islam på, deriblant fredelige måter som er forenelig med demokrati og menneskerettigheter.

Det er riktig at noen muslimske land og organisasjoner misbruker begrepet islamofobi. The Organization of the Islamic Conference (OIC) jobber eksempelvis aktivt i FN-systemet for å få definert blasfemiske ytringer om islam som ‘islamofobi’. Målet er en resolusjon som oppfordrer alle land til å forby slike ytringer.

Men det betyr ikke at islamofobi, slik jeg har definert det, ikke utgjør et reelt problem, noe debatten i USA tydelig illustrerer. Begrepene ‘rasisme’ og ‘antisemittisme’ kan også misbrukes, men det betyr ikke at rasisme eller antisemittisme ikke finnes eller at begrepene bør skrotes.

Noe av kritikken mot Mamdani er klart islamofobisk, f.eks. når han anklages for ville skape en jihad-stat med sharia-lov, uten noe annet «bevis» enn at han er muslim. Mamdani er tilhenger av en demokratisk rettsstat, noe Donald Trump – som nektet å godta en fredelig maktovertakelse etter nederlaget i 2021 og stadigvekk utfordrer maktens tredeling i USA – kunne lære noe av.

Om det er noen som har noe til felles med reaksjonær islam er det faktisk republikanerne selv, som fremmer et konservativt og ofte religiøst begrunnet syn på kjønn, familie og seksualitet, som er abortmotstandere og vil begrense skeives rettigheter, som omtaler transpersoner som syke og perverse, eller krever at de 10 bud skal henge i offentlige skoler, noe som ser ut til å bli lovpålagt i Texas snart.

Mamdani, derimot, er åpen forsvarer av LGBTQ+ rettigheter og en sekulær stat med like rettigheter og friheter for alle, troende som ikke-troende. Han ville ikke nå langt i et islamistisk regime. Det er kanskje derfor noen muslimer har anklaget ham for ikke å være muslimsk nok? 

Spørsmålet er altså ikke om en mann med Ramdanis sosialistiske synspunkter og muslimske bakgrunn er demokratisk nok for USA, men om USA er demokratisk nok for ham.

På samme måte som den islamistiske høyrepopulismen vi kjenner fra land som Tyrkia eller Pakistan, skiller den trumpianske høyrepopulismen skarpt mellom venner og fiender, og går langt i å stemple politiske opponenter som farlige, umoralske og korrupte. I islamismen er det sekulære, kristne og vestliggjorte grupper som ekskluderes fra «folket», i trumpismen er det muslimer, immigranter og venstreorienterte. Motstanden mot det liberale samfunnet basert på gjensidig respekt har de helt til felles.

Ramdani virker klar for kamp, men vi får se om han bukker under for de kommende måneder med demonisering, svertekampanjer og konspirasjonsteorier før det endelige valget den 4.november.

Publisert i Dagbladet den 07.07.2025