Før påske hadde Trump-administrasjonen frist til å levere bevis for sine anklager mot studentaktivisten Mahmood Khalil, som ledet propalestinske demonstrasjoner ved Colombia University i fjor. Khalil er syrisk født, men har permanent oppholdstillatelse i USA.
Om myndighetene hadde noe på Khalil, var det nå det skulle legges frem for domstolen.
Men ingenting ble lagt frem. Ingen hyllester til Hamas, ingen oppfordringer til vold, ingen degraderende uttalelser om jøder. Ingenting.
ANKLAGER UTEN BEVIS
I stedet skrev utenriksminister Marco Rubio et notat der han fastslo at selv om Khalil ikke har gjort noe ulovlig, kan han likevel utvises for sine ytringer og holdninger. Ifølge en lov fra 1952 kan utlendinger utvises dersom utenriksministeren personlig vurderer at de utgjør en hindring for USAs utenrikspolitikk.
Rubio, som mottar massiv økonomisk støtte fra proisraelske grupper, har altså vurdert at Khalils ytringer truer USAs utenrikspolitiske arbeid mot antisemittisme. Hvilke spesifikke ytringer det er snakk om får vi ikke vite om.
Det er riktig at Hamas-støtte, hærverk og antisemittisk retorikk har forekommet på amerikanske universiteter, samtidig som pro-israelske grupper har truet og angrepet demonstranter. Intet av dette hører hjemme på campus og det bør få konsekvenser.
Men da bør man gå etter de personer som har gjort noe galt istedenfor å straffe folk man ikke liker med henvisning til vage anklager uten bevis.
Khalils eksempel er langt fra enestående. Ifølge The Guardian har mer enn 600 studenter mistet sin oppholdstillatelse uten nærmere forklaring. Flere er arrestert for å deporteres, men dette er bare begynnelsen, ifølge Rubio.
GRUNNLOVEN OG YTRINGSFRIHETEN
De som feirer Khalils arrestasjon kan ikke feire ytringsfriheten og den amerikanske grunnloven samtidig. De kan selvfølgelig gjøre det, og mange gjør det i Trumps MAGA-bevegelse, men det gir ikke mening ettersom grunnloven beskytter ytringsfriheten likt for amerikanske borgere og utlendinger.
Enkelte konservative kommentatorer ser ut til å ha forstått dette. Ann Coulter, en kjent Trump-støttespiller og anti-immigrasjonspolitiker, skrev nylig på X: “Det er nesten ingen jeg ikke vil deportere, men med mindre de har begått en forbrytelse, er ikke dette et brudd på First Amendment?”.
DEN AMERIKANSKE MODELLEN ER INGEN GARANTI FOR YTRINGSFRIHET
Jeg har i flere fagartikler forsvart rasisme- og hatpratlover av den typen som finnes i alle vestlige demokratier – med unntak av USA. I Norge er hatefulle og diskriminerende ytringer forbudt gjennom straffelovens paragraf 185, som blant annet rammer antisemittiske ytringer og hatytringer mot muslimer. I motsetning til dette beskytter det amerikanske First Amendment også grovt hatefulle ytringer, noe som stadig vekker debatt.
I Norge har det også vært diskusjoner om hvor grensen for ytringsfrihet bør gå – særlig i møte med netthat og økende ekstremisme. Kritikere, som den amerikanske visepresidenten J.D. Vance, mener europeisk lovgivning går for langt i å begrense ytringsfriheten og bruker ofte dette som eksempel på et kontinent preget av "woke"-sensur. Vi som forsvarer disse lovene ser dem ikke som en trussel mot ytringsfriheten, men som en beskyttelse av minoriteters menneskeverd. .
Jurister og politiske filosofer som forsvarer den amerikanske modellen hevder at den bedre ivaretar retten til å si kontroversielle og opprørende ting, inkludert ting som makthavene misliker. Da må man tåle å få litt hatprat med på kjøpet.
Det som skjer i USA nå viser noe annet. Mangelen på juridisk regulering og god rettspraksis for hatefulle ytringer gjør det mulig for autoritære ledere å definere “hatsk tale” vilkårlig for politiske formål. Da står vi plutselig i en situasjon der fredsdemonstrasjoner mot en blodig krig defineres som antisemitisme. Universiteter mister millionstøtte dersom de ikke godtar myndighetenes fortolkning av antisemittisme. Samtidig florerer nazi-hilsener og konspirasjonsteorier om jøder uten regulering i sosiale medier.
Sammensausingen av israelkritikk og antisemitisme forekommer også utenfor USA, men i land som Norge har vi i det minste et juridisk rammeverk som klarer å skille mellom dehumaniserende angrep på menneskegrupper, og kritikk av stater og deres handlinger. Om noen anklages for hatefulle ytringer kan saken prøves i retten.
VÅR FELLES KAMP FOR DEMOKRATI
Kritikk av sensur og kanselleringskultur på venstresiden er en integrert del av Trumps MAGA-bevegelse. Noe av denne kritikken er legitim, men tiden er inne for USA å se seg selv i speilet: om du virkelig er for ytringsfrihet, må du også forsvare ytringer du misliker.
Den trumpianske kanselleringskultur kommer ikke “nedenfra”, fra private aktivister, universiteter og organisasjoner, men “ovenfra”, fra en stat med voldsmonopol og makt til å deportere mennesker til fjerne fengsler uten rettergang. Det er kanselleringskultur på stereoider.
Dette viser at kampen for ytringsfrihet ikke er høyresidens kamp mot venstresiden - det er vår alles kamp mot autoritære og antidemokratiske krefter.
Publisert i Nordlys den 10.05.2025.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar