Gå til hovedinnhold

Mangfold under angrep

Hvor ulikt kan man behandle folk før det slår over i urettferdig forskjellsbehandling? 

Det er ingenting som tyder på at flysikkerheten i USA er truet av såkalte “mangfoldsansettelser”, slik Trump påstår. Men den kan bli det av nedskjæringer og avregulering i offentlig sektor, herunder i flytrafikken. 

I velkjent stil benyttet Trump den tragiske flyulykken i Washington  til å rette et kraftig angrep mot DEI, en forkortelse for Diversity, Equity and Inclusion. DEI-programmer er på retur i USA, men har vært brukt i offentlige ansettelsesprosedyrer, også i det amerikanske luftfarttilsynet, FAA, for å inkludere underrepresenterte grupper, herunder svarte, kvinner og mennesker med funksjonshemninger.  

De etterlatte til den unge, men dekorerte og erfarne, kvinnelige helikopterpiloten, må nå leve med mistenkeliggjøringer på nettet, nørret opp av presidenten: Ble hun kanskje ansatt fremfor en mer kompetent mann?

Filosofien bak DEI hviler på en riktig innsikt, nemlig at formell sjanselikhet (“equality”) ikke er nok til å skape reell sjanselikhet (“equity”). Per og Mohammed søker lærlingplass som elektriker og er like kvalifiserte, men Mohammed kommer hele tiden bakerst i køen på grunn av navnet sitt. De er formelt sett likestilt, men ikke reelt. 

For å skape reell sjanselikhet er det noen ganger nødvendig å behandle mennesker ulikt. Noen trenger ekstra skolehjelp, andre en rullestol. Dersom to kandidater er like kvalifiserte til en jobb i et mannsdominert miljø, kan det være grunn til å ansette den kvinnelige kandidaten. Det kalles moderat kjønnskvotering.  

Men, hvor ulikt kan man behandle folk før det slår over i urettferdig forskjellsbehandling? Har Trump rett når han sier at FAA driver med radikal kvotering, det vil at diversitet prioriteres foran kompetanse? 

Det ser faktisk ut til at Trump har et poeng når han kritiserer DEI-programmet i FAA som ble etablert under Obama før Trumps første overtakelse i 2016. For å få inn flere minoriteter gikk man over til å bruke et biografisk spørreskjema og la mindre vekt på ferdigheter og utdanning.

Denne fremgangsmåten har fått kritikk også av Trump-kritiske og venstreorienterte medier fordi den var ugjennomsiktig og brukte et poengsystem der folk med relevant erfaring og kompetanse kunne bli frasortert.

Den pågående rettssaken mot FAA, Buttideig vs. Brigida, tar utgangspunkt i en anklage om at over 1000 søkere ble utsatt for “omvendt diskriminering” i denne perioden. 

Uansett hva som er fakta i denne saken viser den at det går an å ha en rasjonell debatt om fordeler og ulemper med DEI og kvotering generelt. Likhet er et notorisk vanskelig ideal som fører til dype filosofiske spørsmål og byr på en rekke praktiske utfordringer. 

Trumps anklager mot DEI i den aktuelle saken er imidlertid useriøse og potensielt farlige. For det første visste han  ingenting om ulykkens årsak og de impliserte partene så tidlig. En statsmann hadde uttrykt mer sympati med ofrene og de etterlatte, og ventet på en uavhengig undersøkelse. 

For det andre har det ikke vært en eneste nasjonal flyulykke i USA de siste tiårene, tross DEI-programmer og tusenvis av flyavganger hver dag. 

For det tredje understreker FAA at alle som ansettes er underlagt de samme strenge krav til utdanning og egnethet. Det er ingen som ansettes fordi de tilhører en minoritet. Samtidig snakker man på Fox News om at den woke venstresiden prøver å få inn kortvokste mennesker med psykiske lidelser som piloter. 

Når Trump bruker ulykkene på hans vakt som anledning til å politisere, kan det avspore undersøkelsen av de reelle årsakene og gjøre en saklig vurdering mer vanskelig.

Om jeg var amerikaner ville jeg ikke blitt urolig over mangfold, men over Trumps avreguleringspolitikk og de effekter den vil ha over tid på det amerikanske samfunnet og dets institusjoner, herunder i flytrafikken. 

Noe av det første Trump gjorde etter innsettelsen var å oppløse den føderale Aviation Security Advisory Committee, som ble opprettet i 1988 for å gi råd om flysikkerhet. Han iverksatte også en føderal ansettelsesstopp for å redusere arbeidsstyrken. Selv om flygeledere var unntatt fra dette, førte det til usikkerhet blant FAA-ansatte. 

Trump-administrasjonen ga tusenvis av FAA-ansatte tilbud om fratredelse med åtte måneders lønn. Om de ikke tar imot, risikerer de oppsigelse uten lønn. Så trakk man plutselig tilbudet tilbake for flygeledere som det er permanent mangel på.  

At det er mangel på flygeledere er ikke Trumps skyld, men ingenting tyder på at han har tenkt å gjøre annet enn å spare og avregulere den offentlige flytrafikken. Han utviser en foruroligende mangel på forståelser for tradisjoner og institusjoner som er lette å knuse, men vanskelige å etablere. 

Som Matthew Syed fra The Times skrev den 1.februar 2025: det er villigheten til å lære, ikke bebreide, som historisk sett har ført til ekstremt gode resultater i amerikansk flysikkerhet. Mon ikke det samme prinsippet gjelder for andre typer av sikkerhet som vi verdsetter?  


Publisert i Nordlys den 10.2 2025 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vil erstatte lærere i Danmark med kunstig intelligens

Platon, den antikke filosofen, beskrev i sin berømte “hulelignelse” en gruppe mennesker som holdes fanget i en underjordisk hule hele livet. De er fastspent og alt de ser er skygger som kastes på en vegg. Bak fangene går voktere rundt med fysiske etterligninger av ekte ting, altså kunstige trer, hus, dyr osv., og bak dem er det et bål, som forårsaker skyggene. Er det rart om fangene tror at skyggespillet er det egentlige livet deres? At alt de snakker om er hvordan skyggene forandrer seg, og hva det betyr? Nei. De har ikke noe annet å snakke om. De forstår ikke at de lever i en illusjon. Deres eneste håp er å møte en Sokrates: en lærer som stiller de riktige spørsmål og får dem til å tenke dypere over det de oppfatter. Hulelignelsen skal si noe om menneskets grunnvilkår. På tross av våre høyt utviklede mentale evner er vi også intellektuelt late og lar oss lett villede. Vi liker å tro at det som fremstår virkelig, faktisk er virkelig. Og ikke minst: det er alltid noen...

Pavens syn på ateister

Under pavens besøg i Storbritanien i September beskrev han nazismen som ”ekstrem-ateisme”. Samtidig advarede han, i sin åbningstale i Edingburgh, mod de ”forkortede menneske-syn” og ”reduserede samfundsmodeller” som opstår når religionen forsvinder. I få vendinger fik han altså mistænkeliggjort alle ikke-religiøse livssyn og associeret ateisme med de værste forbrydelser i menneskehedens historie. Hvis det paven mente var, at fravær af religion ikke er nogen garanti for fred og tolerance, ville han selvfølgelig have ret. Men hvis vi gennemtænker indholdet af hans ytringer bliver det klart at han mener noget andet, ja, noget radikalt andet. Det paven egentlig siger er, at hvis ateismen står alene, og ikke korrigeres af religionen, så leder den os i moralsk fordærv. Konsekvensen af denne tankegang er, at religiøse individer ikke står på samme moralske niveau som ikke-religiøse: religøse mennesker kan noget, som ikke-religiøse ikke kan, nemlig oprette og vedligeholde et godt og humant ...

"Folket" må inkludere alle

Venstrepopulisme har fått mye oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste ukene. Forfatter og historiker Thomas Frank mener at de egentlige populister er venstrepopulister fordi de viderefører arven etter det amerikanske ”The Peoples Party” på slutten av 800-tallet, der formålet var å forene bondestand og fagforeninger i en kamp for økonomisk rettferdighet ( Klassekampen 20.8). Samtidig har Agora (nr. 1-2, 2020) utkommet med et stort temanummer om populisme der fellesnevneren er at populisme ikke avvises per se som en trussel, men analyseres som en potensiell demokratisk ressurs. Det betyr at forfatterne generelt er kritiske til høyrepopulisme (a la Trump) men ikke til venstrepopulisme (a la Bernie Sanders).             Venstrepopulisme fungerer imidlertid ikke like godt i teorien som den gjør i praksis. Med dette mener jeg at venstrepopulismens akademiske superhelter, Ernesto Laclau (1935 – 2014) og Chantal Mouffe (f. 1943), ...