Filosofisk debatt

Platon, den antikke filosofen, beskrev i sin berømte “hulelignelse” en gruppe mennesker som holdes fanget i en underjordisk hule hele livet. De er fastspent og alt de ser er skygger som kastes på en vegg. Bak fangene går voktere rundt med fysiske etterligninger av ekte ting, altså kunstige trer, hus, dyr osv., og bak dem er det et bål, som forårsaker skyggene. Er det rart om fangene tror at skyggespillet er det egentlige livet deres? At alt de snakker om er hvordan skyggene forandrer seg, og hva det betyr? Nei. De har ikke noe annet å snakke om. De forstår ikke at de lever i en illusjon. Deres eneste håp er å møte en Sokrates: en lærer som stiller de riktige spørsmål og får dem til å tenke dypere over det de oppfatter. Hulelignelsen skal si noe om menneskets grunnvilkår. På tross av våre høyt utviklede mentale evner er vi også intellektuelt late og lar oss lett villede. Vi liker å tro at det som fremstår virkelig, faktisk er virkelig. Og ikke minst: det er alltid noen...

Filosofen Slavoj Žižek avviser at konservative kristne hadde en sak når de kritiserte et innslag med skeive personer og elementer av dragshow under OL-åpningen for å parodiere «Den siste nattverd» (Klassekampen 10. august). Det var nemlig slett ikke Jesus og hans disipler som var inspirasjonskilden, men maleriet «Den guddommelige fest» som fremstiller gresk-romerske guder som holder fest på Olympen. Men hva om det faktisk hadde vært «Den siste nattverd» som var tema? Hadde vært noe galt med det? Kan man forstå at katolske biskoper og mektige personer som Donald Trump og Elon Musk ble krenket dersom de faktisk tror de så en woke Jesus med sine skeive disipler? Kanskje, men debatten er preget av hykleri og dobbeltmoral. Ta Trump og hans evangelisk-kristne støtter. Trump virker som en religiøs analfabet og intet tyder på at han har lest Bibelen eller praktiserer en personlig tro. Likevel spiller han på kristendommen i sin kulturkamp mot venstresiden, woke, og innvandring. Det er det m...

Om man følger den offentlige debatten er det lett å få inntrykk av at «kansellering» av kjente personer eller deres ytringer er et nytt demokratisk problem som preger vår samtid. Det kan også virke som om dette problemet alene skyldes den «woke» venstresiden, altså politisk overkorrekte antirasister, feminister og transaktivister. Og så er det lett å bli overbevist om at kansellering alltid utgjør en trussel mot ytringsfrihet og demokrati. Men intet av dette stemmer. Store Norske Leksikon definerer kanselleringskultur som «en strategi som går ut på å ekskludere noe eller noen som ansees som umoralsk eller forkastelig, for eksempel rasistisk eller antisemittisk. Den eller det som blir kansellert, blir dermed utelukket fra sosiale eller økonomiske sammenhenger og posisjoner». Om vi legger denne definisjonen til grunn er det ingenting som tilsier at kansellering nødvendigvis utgjør en trussel mot ytringsfriheten. Om et universitet nekter å gi en religiøs taler med kvinnefiendtlige eller ...

Jeg husker stadig mit møde med en muslimsk familie, mens jeg rejste rundt i Indien i min ungdom. Jeg boede en uge på deres husbåd i smukke Kashmir, og snakken gik lystigt om stort og småt. Men uskylden blev brudt, da husfaderen refererede til mig som kristen. Jeg protesterede og forklarede, at jeg er ateist. Det viste sig at være en chokerende udmelding. "Vi har brug for Gud ," sagde han, "for ellers gør vi slemme ting". Jeg svarede, at jeg ikke har lyst til at gøre slemme ting, men det hjalp ikke.  Det er en udbredt misforståelse, at vi vil opføre os dårligt, hvis en højere instans ikke holder os i ørerne. Ellers får vi jo ingen straf, når vi gør noget galt, eller belønning, når vi gør noget godt. Problemet er, at dette syn gør moral umulig: en person, der afstår fra slemme handlinger for at sikre sig selv en plads i efterlivet, handler egocentrisk, ikke moralsk. Dette problem så allerede den protestantiske filosof Immanuel Kant (1724 – 1804). Selvom Ka...

Hvis jeg går rundt på Strøget og siger, at jeg er en robot uden fri vilje, bliver jeg på et tidspunkt anbragt på en psykiatrisk institution. Men hvis jeg skriver en bog om, at alle mennesker er robotter uden fri vilje, bliver jeg måske en berømt filosof, som  inviteres til konferencer og vinder priser. Fri vilje er evnen til at vælge mellem forskellige handlingsmuligheder, f.eks. hvilket parti jeg skal stemme på til folketingsvalget. Det virker måske indlysende, at vi har fri vilje, fordi det opleves sådan, men mange filosoffer og forskere hævder, at fri vilje er en illusion. De mener, at alt er forudbestemt, dvs. at intet er op til os. Dette synspunkt kaldes for determinisme . Determinisme findes i en religiøs variant, som hævder, at Gud på forhånd har fastlagt alle begivenheder i verdenshistorien. I dag er det imidlertid en anden form for determinisme, som er i vinden, inspireret af naturvidenskab. For mig virker den lige så lidt overbevisende som den religiøse determinisme. Den ...

En tale til folketinget har vakt henrykkelse på tværs af politiske partier og fremhæves som en af bedste i nyere tid. Talen blev holdt af færøske Sjúður Skaale (S) i forrige uge og nogen mener den bør indføres som pensum på universitetet.  Den  er  jeg med på, men det bliver i så fald som udgangspunkt kritisk diskussion,  ikke  som en sandhed der skal indlæres.  Talens konklusion er at Israel er ”Salman Rushdie blandt stater”. Rushdie er som bekendt et uskyldigt offer for islamistisk ekstremisme og har levet med drabstrusler og drabsforsøg siden han udgav De Sataniske Vers  i 1988. Der er desværre alt for mange muslimer som ikke kan finde ud af at fordømme angrebene på Rushdie og forsvare retten til at ytre sig frit om religion.    Men Israel er altså ikke staternes Rushdie. Den vold Israel udsættes for, hænger sammen med den vold Israel selv udøver. Det samme kan ikke siges om Rushdie.    Det er ikke ude...

Når Bibelen påbyr oss å elske vår neste virker det som en umulig oppgave, i hvert fall dersom det innebærer å ha kjærlige følelser for alle og enhver vi møter på vår vei. Vi er ikke Jesus, liksom. Ta bare moderne politikk: Hvorfor skulle jeg elske dem som stemmer på feil parti og har gale holdninger? Det virker mer naturlig å hate eller frykte dem. De støtter tross alt opp om politiske tiltak som jeg mener er urettferdige, skadelige eller moralsk forkastelige. De har sikkert onde hensikter. Uintelligente er de i hvert fall!  Når relasjoner mellom politiske meningsmotstandere preges av sinne, redsel eller andre negative følelser, kalles det «affektiv polarisering» i faglitteraturen. Affektiv polarisering er ikke det samme som politisk uenighet. Den amerikanske befolkning er ikke mye mer uenig enn den alltid har vært om våpenkontroll, abort, immigrasjon eller offentlig helsevesen, men den affektive polarisering har eksplodert og mistilliten mellom demokrater og republika...

Bare innrøm det: det er noe litt deilig med disse plagiatsakene, ikke sant? Jeg mener, plutselig står vi faktisk sammen om noe: høyre- og venstrevridd, pro-israelsk og pro-palestinsk, kjøtteter og vegetar, nord og sør.  Det vi står sammen om er en berettiget harme over medlemmer av den politiske eliten som har gjort noe åpenlyst galt. I noen få splittsekunder føles det som om vi ikke er så polarisert lenger, som om vi likevel ikke lever i uforenlige moralske universer og informasjonsbobler. Vi begynner å drømme om en verden der vi i det minste kan bli enige om hvordan man skriver eller ikke skriver en masteroppgave ved ett av universitetene våre.  Slike glimt av felles moral kan virke samlende i et demokrati, men det er ikke sikkert at historien ender lykkelig. Et overdrevet fokus på elitens feil og moralske laster kan paradoksalt nok føre til mer polarisering og større avstand mellom eliten og «vanlige folk». For å unngå dette trenger vi saklige og balanserte med...

Noen er redde for at roboter begynner å tenke som mennesker. Jeg er redd for at mennesker begynner å tenke som roboter.   Den kunstige intelligensen ChatGPT kan produsere en unik tekst om andre verdenskrig på to sekunder. Hvorfor ikke bare la den gjøre arbeidet? Det ligger i menneskets natur å ta snarveier. Vi er disponert for å gjøre ting enklest mulig, for å spare energi.  Chatbots og kunstig intelligens har gitt menneskeheten en nærmest ufattelig mulighet for å ta snarveier på en rekke punkter.  Og hvorfor ikke bare hoppe over gjerdet der det er lavest? Er det noe spesielt bra med å hoppe over et høyt gjerde?   Kanskje ikke, men dersom målet ditt er å trene høydehopp, eller holde deg i fysisk form, er det best å utfordre deg selv. Å ta snarveier kan være bra og nyttig, men ikke dersom det hindrer oss i å lære viktige ting, slik som å lese en krevende tekst, skrive godt og strukturert, eller forstå komplekse samfunnsforhold.   Læring handler ikke primært om pr...