Filosofisk debatt

Å ville forstå de dy p ere og sammensatte årsa kene til et (grusomt) f e nomen, er ikke det samme som å un n skylde det eller frata individer et moralsk ansvar for deres ugjerninger .    Når historikere og forskere undersø k er politiske, økonomiske og so s iale betingelser for nazismens fremv e kst, så bety r det ikke at de sympatiserer med nazisme. Tv e rt imot: de prøver å forstå årsa kene , s lik at vi kan un n gå at no e lignende noensin n e sk j er ig j en.      U t en sammenligning i øvrig g jelder dette også forståelsen a v v å r tids jihadis tiske terror: de t er en rekke mulige politiske, økonomiske og so s iale faktorer i spil l , som enten eskalerer eller deeskalerer den ekstreme ideologi og den religiøse fanatisme. Jeg si er ikke, at i deologi og religiøs tro ikke spiller en (stor) rolle, men at tro og ideologi al ltid næres i en kontekst.      Fattigdom, inhumane vilkår, årelang ydmy k else og forsk j e l lsbehandling, ulovlig ...

Etter den danske regjerings forslag om å forby “utilbørlig omgang» med «gjenstander av særlig religiøs betydning” svømmer det over av dramatiske spekulasjoner om alt det som nå vil bli forbudt i Danmark. Noen av disse er ganske så overdrevne. Ta for eksempel Dagbladets leder den 25. august som hevder at den danske regjering viser “null respekt” for ytringsfriheten. Null respekt, virkelig? Mindre respekt enn Putin? Like lite som Kim Ung-Young? Samme leder påstår at Danmark står i fare for å inngå i en allianse av “autoritære land”. Man spør seg: Er Tyskland eller Finnland autoritære land fordi de har lignende bestemmelser? Var Danmark autoritært før 2017 når man avskaffet blasfemiparagrafen? Eller Norge før 2015?   Det er grunn til å være kritisk til lovforslaget, men debatten sklir av sporet dersom vi gir etter for moralsk hysteri. Dagbladet frykter at det nå vil bli forbudt å “tulle med Jesus” eller “ironisere over sharia-lovgiving". Men hvorfor det? Det er f...