Gå til hovedinnhold

Venstrepopulismen fortjener et bedre forsvar

Om venstrepopulisme skal bli oppfattet som et seriøst prosjekt, må det forsvares på en seriøs måte. Det gjør ikke Stein Sundstøl Eriksen og Geir O. Rønning i innlegget «Frykten for folket» (Morgenbladet 31.8 2020). Forfatterne angriper noe de kaller «liberal populismekritikk», representert ved Jan-Werner Müllers bok Hva er populisme? Müller, hevder de, er ikke bare udemokratisk, han er også farlig for demokratiet fordi han bygger på elitistisk «frykt for folket»: Den rasjonelle eliten skal beskytte seg mot det irrasjonelle folket, noe som gjør folkelig elitekritikk (herunder venstrepopulisme) til en trussel.

Müller mener selvsagt ikke dette – hvem gjør egentlig det? Jeg nekter å tro at Eriksen og Rønning faktisk ikke har lest Müller, men vil ikke spekulere i hvorfor de fremstiller ham i ukjennelig versjon. Innlegget fortjener likevel noen korrigeringer, og venstrepopulismen fortjener å bli avkoplet fra spekulative angrep på fiktive fiender.

Müller sier allerede på side 2 i sin bok at den elitekritikken som kommer fra eksempelvis Bernie Sanders (USA) og Syriza (Hellas) ofte er berettiget. Har man lest så langt vet man altså at Müller ikke er noen motstander av «elitekritikk» i alminnelighet, eller noen forsvarer av «neoliberale eliter» i vår tid. Den form for venstrepopulistisk elitekritikk som kronikkforfatterne forsvarer er faktisk noe han langt på vei er sympatisk til, for eksempel når betegner moderne demokratier som «defekte» fordi sårbare sosioøkonomiske grupper ikke er representert. Han er også sympatisk til kronikørenes påpeking av neoliberalismens skadelige innvirkninger på demokratiet, f.eks. når han hevder at det som fremmedgjør mange borgere i dag ikke så mye er demokratiet i seg selv, men demokratiet i «neoliberal innpakking». Til opplysning foregår dette i kapittel 2.

Hva med påstanden om at Müller frykter «folket» for dets irrasjonalitet? For det første avviser Müller enhver form for sosialpsykologisk spekulasjon om at populisme appellerer til bestemte «rigide» eller irrasjonelle personlighetstyper. Når det han ironisk kaller «opplyste liberale» tyr til slike forklaringer viser det bare at de ikke har forstått at det finnes grunner til den vrede som får noen til å stemme på en Donald Trump eller en Victor Orban.

For det andre er Müller klar på at politiske appeller til «folket» har en demokratiserende funksjon så lenge de har formen «vi er også folket», men ikke når de har formen «bare vi er folket». Når Black Lives Matter protesterer mot rasisme og krever likhet for loven vitner det altså om en demokratisk impuls, men ikke når SIAN insisterer på symbolsk og fysisk ekskludering av Muslimer. Selv henviser Müller til spanske «Indignados» som har iverksatt masseprotester mot regjeringens økonomiske innstrammingspolitikk. At Müller ikke vil kalle slike aktører for «populister» betyr ikke at han «frykter» dem, eller er uenig i deres politikk, det betyr bare at han bruker en annen terminologi enn kronikkforfatterne. En populist, ifølge Müller, påstår at hun alene representerer folkets vilje, og benekter dermed at det kan finnes legitim politisk opposisjon. Man kan gjerne forsvare en alternativ populismedefinisjon, men man kan ikke bruke noe Müller ikke sier som bevis for hans elitistiske «frykt for folket».

Det er prisverdig at Rønning og Sundstøl har redigert Agoras temanummer om populisme (nr. 1-2, 2020), og at nummeret presenterer alternative populismedefinisjoner (herunder min egen retoriske definisjon, som skiller seg fra Müllers på sentrale punkter). Jeg er dessuten enig med begge i at venstrepopulisme er et meningsfullt begrep, og en potensielt frigjørende politisk diskurs. Jeg tror samtidig at de positive aspekter ved det venstrepopulistiske prosjektet kommer best frem om det ikke sammenblandes med kritikken av antatt «liberal anti-populisme», slik den fremføres av kronikkforfatterne. Denne kritikken står nemlig i fare for å bli populistisk i ordets verste betydning: utpeking av «demokratiets fiender» på usaklig grunnlag. 

 

Publisert på Morgenbladet.no den 9.9 2020 

Kommentarer

  1. Hej der, her er en hurtig, dette er udelukkende for dem, der har brug for en ændring i deres kærlighedsliv, dem, der søger en pålidelig stavehjul, der hjælper med at genoplive deres smuldrede / smuldrende forhold og også dem, der lider af lidelser af forskellige slags, denne læge er en, der er virkelig alsidig, medfølende og pålidelig, når det kommer til stavningskastering. Læge Egwali stavehjem er det rigtige valg for dig, alt hvad du behøver at gøre er bare en kontakt, så jeg kan forsikre dig om, at resten ville være komplet magi, min kærlighedslivet var på randen af ​​at kollapse, indtil jeg bestilte en kærlighedsformulering, at alle nødvendige procedurer blev fulgt korrekt for at sikre, at det fungerer perfekt. I dag er jeg et levende vidne om, at doktor Egwali tryllekunst fungerer uden nogen rimelig tvivl. Derfor bruger jeg alle medier til at fortælle verden om denne store stavelæge, der bragte fred og enhed tilbage til mit hjem. Tal med ham i dag og få dine følelsesmæssige tilbageslag udslettet helt.
    Nå ham ved disse kontakter!

    WhatsApp: +2348122948392
    Kurer: dregwalispellbinder@gmail.com

    SvarSlett
  2. Jeg er så stolt og glad for at være her for at dele dette bemærkelsesværdige vidnesbyrd, vidunderligt og ekstraordinært, jeg kan bare ikke tro, nu er min tidligere mand her hos mig og tigger om alle hans forkerte handlinger og fortæller mig, hvor tom han følte sig hele tiden han var væk, han forlod mig og forårsagede mig så smerte efter en skilsmisse, der fandt sted for 5 måneder siden. Og hele dette mirakel skete umiddelbart efter at jeg kontaktede Dr. Egwali for at få hjælp, jeg er den lykkeligste kvinde i hele verden i dag, jeg vil sige 'at have ham igen ved min side. Det er et mirakel for mig og min familie og evig glæde og lyst. Jeg er så glad nu, og jeg ved ikke, hvor meget jeg skal udtrykke min taknemmelighed og taknemmelighed over for Dr. Egwali. Jeg vil kraftigt anbefale ham, hvis du har brug for øjeblikkelig hjælp, da det er garanteret.
    Send ham en e-mail i dag /dregwalispellhome@gmail.com eller via
    WhatsApp: +2348122948392

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vil erstatte lærere i Danmark med kunstig intelligens

Platon, den antikke filosofen, beskrev i sin berømte “hulelignelse” en gruppe mennesker som holdes fanget i en underjordisk hule hele livet. De er fastspent og alt de ser er skygger som kastes på en vegg. Bak fangene går voktere rundt med fysiske etterligninger av ekte ting, altså kunstige trer, hus, dyr osv., og bak dem er det et bål, som forårsaker skyggene. Er det rart om fangene tror at skyggespillet er det egentlige livet deres? At alt de snakker om er hvordan skyggene forandrer seg, og hva det betyr? Nei. De har ikke noe annet å snakke om. De forstår ikke at de lever i en illusjon. Deres eneste håp er å møte en Sokrates: en lærer som stiller de riktige spørsmål og får dem til å tenke dypere over det de oppfatter. Hulelignelsen skal si noe om menneskets grunnvilkår. På tross av våre høyt utviklede mentale evner er vi også intellektuelt late og lar oss lett villede. Vi liker å tro at det som fremstår virkelig, faktisk er virkelig. Og ikke minst: det er alltid noen...

Pavens syn på ateister

Under pavens besøg i Storbritanien i September beskrev han nazismen som ”ekstrem-ateisme”. Samtidig advarede han, i sin åbningstale i Edingburgh, mod de ”forkortede menneske-syn” og ”reduserede samfundsmodeller” som opstår når religionen forsvinder. I få vendinger fik han altså mistænkeliggjort alle ikke-religiøse livssyn og associeret ateisme med de værste forbrydelser i menneskehedens historie. Hvis det paven mente var, at fravær af religion ikke er nogen garanti for fred og tolerance, ville han selvfølgelig have ret. Men hvis vi gennemtænker indholdet af hans ytringer bliver det klart at han mener noget andet, ja, noget radikalt andet. Det paven egentlig siger er, at hvis ateismen står alene, og ikke korrigeres af religionen, så leder den os i moralsk fordærv. Konsekvensen af denne tankegang er, at religiøse individer ikke står på samme moralske niveau som ikke-religiøse: religøse mennesker kan noget, som ikke-religiøse ikke kan, nemlig oprette og vedligeholde et godt og humant ...

"Folket" må inkludere alle

Venstrepopulisme har fått mye oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste ukene. Forfatter og historiker Thomas Frank mener at de egentlige populister er venstrepopulister fordi de viderefører arven etter det amerikanske ”The Peoples Party” på slutten av 800-tallet, der formålet var å forene bondestand og fagforeninger i en kamp for økonomisk rettferdighet ( Klassekampen 20.8). Samtidig har Agora (nr. 1-2, 2020) utkommet med et stort temanummer om populisme der fellesnevneren er at populisme ikke avvises per se som en trussel, men analyseres som en potensiell demokratisk ressurs. Det betyr at forfatterne generelt er kritiske til høyrepopulisme (a la Trump) men ikke til venstrepopulisme (a la Bernie Sanders).             Venstrepopulisme fungerer imidlertid ikke like godt i teorien som den gjør i praksis. Med dette mener jeg at venstrepopulismens akademiske superhelter, Ernesto Laclau (1935 – 2014) og Chantal Mouffe (f. 1943), ...