Filosofisk debatt

I Klassekampen 28. september kritiserer Kjell A. Nyhus og Ole Jacob  Nyhus, forfattere av « Kristen tro – oppdatert », sine medborgere for  manglende viten om kristendommen. Fordommer, ignoranse og karikaturer  blokkerer for «reell kunnskap om kristen tro», hevder de. Når denne  kunnskapen forsvinner, da forsvinner også begreper som «mening», «ånd»,  og «hellighet» ut av menneskelivet, og vi har ikke lenger noe å si «om  det å være menneske». Det er riktig at ukritisk formidling av det kristne budskapet ikke (lenger) er en prioritet for de fleste journalister, lærere, politikere og så videre i vår del av verden. Men det er ingen grunn til å anta at økt faktuell kunnskap om kristendommen, inklusiv de mørke kapitler av dens forhistorie og dens mindre attraktive nåtidige varianter, vil produsere flere troende kristne. Kanskje tvert imot? Undersøkelser fra USA viser at ateister og agnostikere har større kunnskap om de sto...

Vi er enige med  Ole Jacob Madsen i at ideologikritikk er nødvendig, også av mindfulness som «diskurs» i samtidskulturen. Men ideologikritikken må bli  dialektisk . Som den fremstår nå, er den  kategorisk , og står dermed i fare for selv å bli  ideologisk . Med dialektisk tenkning mener vi, inspirert av modernitetskritikkens store tenker, G.F.W Hegel , en forståelsesform som begriper fenomener – mennesker, handlinger, relasjoner, teorier – som komplekse, motsetningsfylte og prosessuelle. Det som tilsynelatende ser ut som uforenelig – frihet og nødvendighet, det indre og det ytre, det individuelle og det felles – kan ifølge Hegel bare begripes som momenter av overgripende helheter, der det ene konstituerer det andre. Kategorisk tenkning, derimot, fastholder rigide motsetninger og tenker i  enten-eller (noe Hegel kaller «abstrakt tenkning»). Abstrakt tenkning blir fort ideologisk fordi den generaliserer og tilslører nyanser i de synspunkter og de mennesker d...

Kritikere av selvutviklingskulturen   mener at mindfulness bidrar til selvsentrerthet og forhindrer samfunnsengasjement. Men det motsatte later til å være tilfelle. Dualismen som selvutviklingskritikere oppstiller mellom selvundersøkelse på den ene siden og sosialt engasjement på den andre, er misvisende. I mindfulness-psykologien finner vi radikale korrektiver til kulturens selvsentrerte tendenser. Mindfulness, både i sine buddhistiske røtter og i evidensbasert psykologi, bygger på en tese om at våre identiteter og selvforståelser fyller så mye av vår bevissthet at de skygger for utsikten til andre perspektiver enn de selvopptatte. Vi fanges i evaluering, sammenligning, konkurranse, overvåkning og begjær, og opplever angst, sinne, stress og nedstemthet hvis vår identitet oppleves som truet. Vi oppslukes av våre egne fortellinger om virkeligheten, våre dommer over oss selv og andre, og andres dommer over oss. Mens strømninger i selvutviklingskulturen oppfordrer til at vi perfe...