Filosofisk debatt

Jeg var for unyansert i deler av mitt essay om Chan tall Mouffe s populismeteori: “Folket må inkludere alle” ( Klassekampen 22.9 ). Det får Astrid Hauge Rambøll godt frem i sitt motsvar den 6.10. Det var urimelig å anklage Mouffe for relativisme, og anklagen paternalisme burde vært forklart bedre. Likevel er jeg uenig med Rambøll på et sentral punkt.  Rambøll forsvarer Mouffes syn om at venstresiden skal snakke om ”folket” som om det er politisk homogent. Hun ser ikke noe problem med dette ettersom det bare er ”retorikk” og ikke en ”empirisk beskrivelse”. Men problematiske påstander blir ikke mindre problematiske av å bli definert som retorikk. Når politiske tenkere som Seyla Benhabib, Jean Cohen, Eric Fassin,Steven Lukes og Jan-Werner Müller er kritiske til Mouffes populismeteori er det ikke fordi de synes synd på oligarker som blir ekskludert retorisk fra ”folket”. Det er fordi de er bekymret for hva en overforenklet motstilling mellom ”folket” og ”makthaverne” gjør med den pol...