Filosofisk debatt

Vi er enige med  Ole Jacob Madsen i at ideologikritikk er nødvendig, også av mindfulness som «diskurs» i samtidskulturen. Men ideologikritikken må bli  dialektisk . Som den fremstår nå, er den  kategorisk , og står dermed i fare for selv å bli  ideologisk . Med dialektisk tenkning mener vi, inspirert av modernitetskritikkens store tenker, G.F.W Hegel , en forståelsesform som begriper fenomener – mennesker, handlinger, relasjoner, teorier – som komplekse, motsetningsfylte og prosessuelle. Det som tilsynelatende ser ut som uforenelig – frihet og nødvendighet, det indre og det ytre, det individuelle og det felles – kan ifølge Hegel bare begripes som momenter av overgripende helheter, der det ene konstituerer det andre. Kategorisk tenkning, derimot, fastholder rigide motsetninger og tenker i  enten-eller (noe Hegel kaller «abstrakt tenkning»). Abstrakt tenkning blir fort ideologisk fordi den generaliserer og tilslører nyanser i de synspunkter og de mennesker d...

Kritikere av selvutviklingskulturen   mener at mindfulness bidrar til selvsentrerthet og forhindrer samfunnsengasjement. Men det motsatte later til å være tilfelle. Dualismen som selvutviklingskritikere oppstiller mellom selvundersøkelse på den ene siden og sosialt engasjement på den andre, er misvisende. I mindfulness-psykologien finner vi radikale korrektiver til kulturens selvsentrerte tendenser. Mindfulness, både i sine buddhistiske røtter og i evidensbasert psykologi, bygger på en tese om at våre identiteter og selvforståelser fyller så mye av vår bevissthet at de skygger for utsikten til andre perspektiver enn de selvopptatte. Vi fanges i evaluering, sammenligning, konkurranse, overvåkning og begjær, og opplever angst, sinne, stress og nedstemthet hvis vår identitet oppleves som truet. Vi oppslukes av våre egne fortellinger om virkeligheten, våre dommer over oss selv og andre, og andres dommer over oss. Mens strømninger i selvutviklingskulturen oppfordrer til at vi perfe...