lørdag den 29. oktober 2011

De uakseptable ytringene


En god demokratisk debatt er avhengig av at vi tåler kritikk av våre ytringer, overbevisninger og kultur. Samtidig må debatten være inkluderende, og ikke føres på majoritetens premisser alene.

Når vi hører gjentatte ganger at alle eller de fleste terrorister er muslimer så skader det rasjonaliteten i debatten, fordi det er en direkte løgn. Og løgn er gift for en demokratisk debatt. Det tvinger mot-debattanten til å komme med korrekser til sannhetsgehalten i ytringen, i stedet for motargumenter.

Også før 22.7 har islam vær en het debattpotet. Hendelser som 11. september, karikaturstriden og mordet på Theo van Gogh har bidratt til Vestens frykt for islam, men også til muslimers irritasjon over å bli identifisert med terrorisme og anti-demokratiske holdninger. Denne gjensidige mistenksomhet har blitt utnyttet av både og anti-muslimske og anti-vestlige krefter til å skape økt polarisering.

Selv om omstendighetene har blitt skjerpet av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, så er ikke debatten om ytringsfrihet og religion ny. Den var heller ikke ny da karikaturtegninger av Muhammed satte sinnene i kok for noen år siden. Og den har ikke bare pågått i nettfora. Ytringsfrihetens vilkår har vært debattert i mange år av toneangivende tenkere. I den seneste tiden har også den filosofiske debatten kretset i økende grad rundt multikulturalisme, herunder møtet mellom islamske og sekulære prinsipper.

Også kulturelle og religiøse minoriteter skal kunne kritiseres. Kritikk vil før eller senere føre til at noen føler seg krenket. Men hvis alle som føler seg krenket skal bli tatt hensyn til så får vi et problem: Hvordan kan vi måle krenkelser mot hverandre? Er det den som er mest krenket som har rett?

På den andre siden er det feil å si at hvis man tar hensyn til den man snakker med, eller om, så er ytringsfriheten truet. Det er ikke hva vi sier som blir begrenset av et slikt hensyn, men hvordan vi sier det. Det er for eksempel helt uproblematisk å kritisere bestemte fortolkninger av islam, eller bestemte muslimske praksisser, uten å si noe hatefullt om islams “sanne vesen”. Dårlig islam-kritikk ser ikke hvor mange forskjellige typer islam det er.

Les resten av mit interview til "Labyrint" her: De uakseptable ytringene

8 kommentarer:

  1. 1. Demokrati innebærer majoritetens førsterett så selvfølgelig skal debatten føres på majoritetens premisser.

    2. Hvem har påstått at alle muslimer er terrorister?

    3. Hvor mye muslimer irriteres av å bli sammelignet med terrorisme er like relevant som hvor mye Madonna irriteres av å bli sammenlignet med Lady Gaga.

    4. Mistenksomhet er ikke alltid urasjonell. Muslimer har rett til å være mistenksomme mot vesten og vesten har rett til å være mistenksomme mot islam. Slik har det alltid vært, slik er det, og slik kommer det alltid til å være.

    5 Man kan ikke måle krenkeler mot hverandre. Derfor sekularisme. Derfor ingen ting annet.

    6. Hvorvidt kritikken er "dårlig" eller ikke er irrelevant så lenge den ikke, oppfordrer til, eller er, fysisk truende.

    SvarSlet
  2. Hej Fredrik, tak for dit indlæg

    1: Nej - alle borgere har de samme rettighder, ingen har førsteret. Majoriteten har mere magt i kraft af antallet af stemmeberettigede personer, men de fleste vestlige demokrati-teoretikere mener at demokrati er mere end majoritetsmagt: i et demokrati - modsat et diktatur - samtaler forskellige grupper med hinanden og forhandler om fair løsninger med argumenter.

    2: Ingen har sagt at "alle muslimer er terroister" (din formulering). Hvorfor spørger du om det? Det jeg kritiserer er påstanden om at "de fleste terrorister er Muslimer", en påstand Carl I Hagen fejlagtigt har ytret sagt og gentaget efter 22.7. Det er ifølge Europols undersøgelser usandt. I 2006 var der f.eks. ca 500 terrorangreb i Europa, de fleste relateret til Korsika og Baskerlandet i Spanien, men bare ET var relateret til Islam (se f.eks. http://www.spiegel.de/international/europe/0,1518,476599,00.html)

    3: relevent for hvem? for dig? Hvis jeg boede i Egypten ville det være relevent for mig hvis ikke-muslimer blev fremstillet som overdrevent ondskabsfulde og voldelige i offentlige medier.

    4: ja, mistænksomhed er ofte en god ting. Men hvis du kender din verdenshistorie vil du vide at mistænksomhed som retter sig med HELE MENNESKEGRUPPER - f.eks. jøder, homoseksuelle eller "vantro" - ofte er bygget mere på angst og uvidenhed end på rationel indsigt.

    5: Jeg er politisk sekularist, men tager alligevel nogen gange hensyn til andre menneskers følelser. Er der er en modsætning her?

    6: uenig: kritik som er baseret på løgn og manipulation, og som skaber had mod bestemte grupper, er ufrugtbar og bør kritiseres. Det gælder både for eksempel muslimsk kritik af ikke-muslimer, og ikke-muslimers kritik af muslimer.

    Hilsen Jonas

    SvarSlet
  3. 1. Det finnes utallige definisjoner og versjoner av "demokrati", men kjernen er alltid at majoriteten har RETT til å ha makt over minoriteten. Den filosofiske debatten dreier seg snarere om rett til hvor mye makt majoriteten skal ha over minoriteten. Hvis en debatt ikke skal føres på majoritetens premisser, men minoritetens, er den i aller høyeste grad udemokratisk.

    2. Jeg leste feil og er enig. Utalelsen gir like mye mening som å si at de feste tyskere er blitzkrigere. Men. Å trekke likhetstegn mellom antall terroraksjoner og terrortrusel er betraktelig uakademisk. Hvem terroristen ønsker å ramme, hvor mange han ønker å ramme og hvor han ønsker å ramme er mer relevante paramtre. Selv om flere blir drept av hvithai enn av brødrister hvert år betyr det ikke at brødrister er mer farlig enn hvithai. Den alminnelige europeer har lite å frykte av franske separatister. At venstremedia ikke ønsker å ta dette med i betraktning er ikke overaskende, men etter min mening det som i størts grad er skadelig for en rasjonell debatt rundt det generelle trusselbildet i vesten. Årsaken til at mange tror de fleste terrorister er muslimer er på grunn av den ekstremt agressive og oppsiktsvekkende karakteren til terror med muslimske bakmenn.

    3. Relevant for den sikkerhetspolitiske debatten om hvorvidt to vidt ulike kulturer truer hverandres integritet og overlevelse. Du som ingen andre kan utelukke at denne misstenksomheten en gang i fremtiden skulle vise seg å være berettiget. Derfor, hvor mye de irriteres over dette er irrelevant.

    4. For meg gir et slikt utsagn, som ditt, like mye mening som å si at Polens feltmarskalk Pilsudski utnyttet det faktum at Tyskland gjennerobret Rhinland i 1936 til å skape frykt å misstensomhet mot Nazi-Tyskland blandt den polske befolkningen. Når det gjelder folkegrupper som forenes av ideologi er det så godt som alltid fruktbart. Alle som kaller seg kommunister har et noe til felles. Og alle som kaller seg muslimer har et noe til felles, noe som skiller dem alle fra alle de som ikke kaller seg muslimer. Det er nettopp derfor de kaller seg muslimer.

    5. Isåfall har du ingen politisk plikt til å gjøre det. Men om du ønsker å ta hensyn til andres føelser på bakgrunn av eksempelvis sosiale, seksuelle, emosjonelle eller moralske årsaker kan du selvfølgelig det. Det har blitt en vanlig illusjon i vesten å tro at hvis man tolererer alle livvsyn andre enn sekularisme selv, uttøver man en maksimal verdi av sekularisme.

    6. Dette kompliserer ideen om ytringsfrihet så mye at den blir uhandterlig som et praktisk politisk konsept. Hva er en løgn? Hvem lyger? Og hvem skal bestemme hvem som lyger og når han gjør det? Du, som alle andre, har ingen absolutt kjennskap om hva som er løgn, hva som er manipulasjon, og til sist, hva som er "sannhet".

    Hilsen Fredrik :)

    SvarSlet
  4. Hej igen Fredrik,

    1: Der er INGEN anerkendte demokrati-teoretikere i moderne (vestlig) politisk filosofi som vil være enig med dig i at man ikke bør inkludere minoriteter i den demokratiske dialog. Jeg har INTET sted skrevet at man bør føre debatten "på minoriteternes præmisser". Hvorfor fortsætter du med at tillægge mig ytringer jeg ikke har kommet med? Det jeg skrev var at en demokratisk debat ikke bør føres ALENE på majoritetens præmisser.

    2: HVOR PRÆCIS skriver jeg at terrortrussel er det samme som antal terroraktioner? Det jeg kritiserede var alene den urigtige påstand at de fleste terrorister er er muslimer. En del tyske politikere på venstresiden lever i øvrigt under politibeskyttelse pga. af højreorienterede terrortrusler, men det snakker vi aldrig om, især ikke højrepressen, fordi truslerne ikke kommer fra muslimer.

    3: Du mener altså at det er fuldstændig ligegyldigt hvordan minoriteter (især muslimer) oplever/føler - fordi de kanskje viser sig at være en trussel for samfundet engang ude i fremtiden? en pudsig logik, men historisk set en velkendt måde at argumentere på hvis man vil undertrykke eller udrydde menneskegrupper.

    4: Du har ret i at også mistænksomhed mod hele menneskegrupper, f.eks. nazister, kan være rationelt og på sin plads. Men din sammenligning mellem "alle nazister" og "alle muslimer" er usmagelig: den ene gruppe er en gruppe i kraft af en hadefuld ideologi, den anden gruppe er en gruppe i kraft af religiøst ståsted. Du ved ligeså godt som jeg at koranen fortolkes på mange forskellige måder, nogle humane og tolerante, andre grusomme og ekstreme. Hadet/hatet mod ALLE mennesker som deler f.eks. en bestemt seksualitet/hudfarve/religion har på INTET tidspunkt i historien været rationelt og moralsk begrundet. Hadet mod bestemte ideologier, som f.eks. nazismen, har derimod ofte været det.

    5: jeg er også stærk modstander af radikal kulturrelativisme.

    6: det er ubegribeligt at du forstætter med at tillægge mig synspunkter jeg ikke har. HVOR PRÆCIS har jeg sagt at jeg vil begrænse ytringsfriheden til dem som (jeg mener) lyver/manipulerer/spreder ubegrundet frygt osv.???? jeg mener helt modsat at de bør have sin ytringsfrihed, men at det er enhver akademikers opgave at bruge SIN ytringsfrihed til at kritisere det han eller hun mener er urigtigt/forsimplet osv. men du er kanskje en relativist som mener at "enhver har sin sandhed" og at vi derfor aldrig kan påvise usandheder? Carl i Hagens påstand om muslimske terrorister var en KLAR og uanstændig løgn.

    (-: Jonas

    SvarSlet
  5. 1. Prinsippet om majoritetens førsterett gjelder mer eller mindre universelt for tradisjonelle demokratiteoretikere. Et nylig eksempel på en debatt hvor majoriteten overprøvde minoriteten er Sveits, hvor flertallet ikke ønsket minareter. Da illegalisering av minareter trådte i kraft ble selv Sveits kalt udemokratisk av norske akademikere, og samenlignet med nazisme av norske media (se link*). Hvis din forståelse av demokrati er at en debatt aldri skal føres på majoritetens premisser er den radikal og neppe særlig "god". Denne forståelsen har dog blitt mer populær i vesten etter andre verdenskrig, spesielt i Skandinavia. Jeg finner det helt naturlig at når man skal debatere om hvor vidt majoritetens integritet er truet av nåværende minoritet, skal debaten være på majoritetens premisser. Det betyr imidlertid ikke at minoriteten ikke skal inkluderes i debatten. Når det er sagt ser vi gang på gang at debeatten nettopp ikke foregår på majoritetens premisser, men minoritetens. Et eksempel er internasjonalt seminar dere nettopp arrangerte i Tromsø. En islamkritiker og to islamkritikk-kritikere i panelet.

    2. Hvor skriver jeg at du presis? Jeg er enig i at de fleste terrorister ikk er muslimer, men kanskje de fleste relevante terrorister er muslimer? Som sagt, en baskisk separatist som setter fyr på en søppelkonteiner (de fleste terroraksjoner var ifølge linken din angrep på materiell) for å demonstere mot spansk overherredømme er neppe særlig relevant om man øsnker å illustrere terrortrusselen mot vesten som helhet.

    Kanksje media ikke nevner dette fordi mange flere tyske politikere lever med politibeskyttelse på grunn av trussler fra venstreradikale? Du vet vel at venstresiden står for mer vold og terror i Europa enn høyresiden? Vel, de fleste vet ikke, og årsaken er medias søkelys. Hva vi vikelig ikke snakker om er nettopp dette.

    3. Det er ikke rom for minoritetens følelser, især ikke i et demokrati. Vi lever jo i et demokrati, ikke et emokrati. Regimer som tar hensyn til følelser fremfor logikk har historisk sett hatt mye større tilbøyelighet til å undertrykke og utrydde folkegrupper.

    4. Og hva stopper et religiøst ståsted fra å være en hateful ideologi? Tysk nazisme har også sine klare okkulte og esoteriske trekk, dvs religiøse trekk.

    Da var det din tur å legge ord i min munn. Jeg mener ikke alle muslimer er farlige. Jeg mener heller ikke alle nasjonalsosialister er farlige (i motsettning til venstresiden og antageligvis deg). Jeg mener imidlertid at begge ideologier i sin essens er farlige. Alle muslimer og nasjonalsosialister kan bli farlige. Aktivering av relevante konfliktlijer, politisk polarisering og ideologisk mobilisering er det som skal til. Som alle andre kan også moderate muslimer radikaliseres, og når de gjør det, er det ingen tvil om i hvilken ideologisk rettning de går.

    Radikalisering var nettopp det som skjedde med Tyskland på 30-tallet, og med Iran på 70-tallet. Kanksje også nå med flere arabiske stater i Nord-Afrika og Midtøsten. Du vet vel at Hitler ble valgt demokratisk og at majoriteten stod bak revolusjonen i Iran?

    Du ser ut til å overse den flytende overgangen mellom seksualitet, religion og ideologi. Okkult nazisme er en religion, og du mener hatet mot den ikke er rationelt eller moralsk begrundet? Japan er et eksempel på et land med en regjering som er nasjonalistisk og sosialistisk. Burde vi hate Japan?

    SvarSlet
  6. Fortsettelse p.g.a. for mange ord

    5. Radikal kulturrelativisme er blitt et dominerende paradigme i vestlig akademia. I poltikk oversettes gjerne konseptet til multikulturalisme. Det beste eksemplet på mulitkulturalisme er hyllest av islam og paralysering av islamkritikk. Dette er selve antagonisten til vesten i hundrevis av år, og for de som har lest Koranen, på mange måter en kulturkonservativ reaksjon mot kristendom og Jødedom.

    6. Jeg er klar over at dette ikke var dine ord, men jeg ser på konsekvensene av ordene dine. Det er, og må være, fult lovlig å komme med dårlig kritikk. Dette prinsipopet har overrang over din moralske og politiske definisjon av "dårlig kritikk". Derfor er argumentet ditt irrelevant for debatten.

    Så lenge en yttring ikke er fysisk truende finnes det ingen ting som heter "uakseptable ytringer", hvis man er for ytringsfrihet selvfølgelig.

    Jeg mener (relativistiske) liberale prinispper må beskyttes med absolutte prinispper, ved å gå på tvers av nettopp liberale prinsipper. Om jeg da er relativist eller absolutist i politisk forstand er en debatt i seg selv.

    *(link) http://www.nettavisen.no/nyheter/article2769162.ece

    M.v.h. Fredrik :)

    SvarSlet
  7. 1: min holdnig er - som jeg tydelig skriver - at demokratiske debatter ikke skal føre på majoritetens præmisser ALENE. I et representativt demokrati har majoriteten imidlertid sidste ord så længe det ikke går ud over basale friheds- og lighedsprincipper.

    2: Du fastholder uden beviser at muslimer udgør den største terrortrussel mod folk som lever i vesten. For at få kontakt med virkeligheden kan du tjekke FBI's opgørelse over terroranslag mod USA fra 2002 - 2005: 6 % er begået af muslimer http://www.fbi.gov/stats-services/publications/terrorism-2002-2005/terror02_05

    3: Du mener at alle ytringer som ikke er fysisk truende er acceptable. Det mener jeg ikke. Jeg mener f.eks. at det er moralsk uacceptabelt at fremsætte løgne om en bestemt befolkningsgruppe for at stille dem i et dårligt lys. Jeg mener det var forkert af danske Imamer under karikatur-krisen at sprede falske rygter om Danmark i Mellemøsten (f.eks. at det ofte trykkes billeder af Muhammed som en gris). Ifølge dig var dette helt acceptabelt. Efter min mening var det moralsk uacceptablet at omtale jøder som rotter og undermennesker i 30'erne og det er moralsk uacceptabelt at omtale Islam som en 'kræftsvulst' i 2012.

    Det betyder IKKE at man ikke er fri til at kritisere undertrykkende, intolerante, fordomsfulde osv. fortolkninger af Islam.

    SvarSlet
  8. Denne kommentar er fjernet af forfatteren.

    SvarSlet