lørdag den 29. oktober 2011

De uakseptable ytringene


En god demokratisk debatt er avhengig av at vi tåler kritikk av våre ytringer, overbevisninger og kultur. Samtidig må debatten være inkluderende, og ikke føres på majoritetens premisser alene.

Når vi hører gjentatte ganger at alle eller de fleste terrorister er muslimer så skader det rasjonaliteten i debatten, fordi det er en direkte løgn. Og løgn er gift for en demokratisk debatt. Det tvinger mot-debattanten til å komme med korrekser til sannhetsgehalten i ytringen, i stedet for motargumenter.

Også før 22.7 har islam vær en het debattpotet. Hendelser som 11. september, karikaturstriden og mordet på Theo van Gogh har bidratt til Vestens frykt for islam, men også til muslimers irritasjon over å bli identifisert med terrorisme og anti-demokratiske holdninger. Denne gjensidige mistenksomhet har blitt utnyttet av både og anti-muslimske og anti-vestlige krefter til å skape økt polarisering.

Selv om omstendighetene har blitt skjerpet av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, så er ikke debatten om ytringsfrihet og religion ny. Den var heller ikke ny da karikaturtegninger av Muhammed satte sinnene i kok for noen år siden. Og den har ikke bare pågått i nettfora. Ytringsfrihetens vilkår har vært debattert i mange år av toneangivende tenkere. I den seneste tiden har også den filosofiske debatten kretset i økende grad rundt multikulturalisme, herunder møtet mellom islamske og sekulære prinsipper.

Også kulturelle og religiøse minoriteter skal kunne kritiseres. Kritikk vil før eller senere føre til at noen føler seg krenket. Men hvis alle som føler seg krenket skal bli tatt hensyn til så får vi et problem: Hvordan kan vi måle krenkelser mot hverandre? Er det den som er mest krenket som har rett?

På den andre siden er det feil å si at hvis man tar hensyn til den man snakker med, eller om, så er ytringsfriheten truet. Det er ikke hva vi sier som blir begrenset av et slikt hensyn, men hvordan vi sier det. Det er for eksempel helt uproblematisk å kritisere bestemte fortolkninger av islam, eller bestemte muslimske praksisser, uten å si noe hatefullt om islams “sanne vesen”. Dårlig islam-kritikk ser ikke hvor mange forskjellige typer islam det er.

Les resten av mit interview til "Labyrint" her: De uakseptable ytringene